Regnbuehavnen: vindmåleren Liv og gåten om en oppgave som krever hele laget

I historien «Sammen klarer vi det» kom det første tegnet som en overraskelse: et kompass som pekte mot vannet. Vindmåleren Liv hentet en hjemmelaget vindmåler, mens resten av laget fordelte rollene som tegner, tidtaker, lytter og sikkerhetsvakt på taket av trikken. Regnbuehavnen ga vindmåleren Liv et konkret spørsmål: Hvordan kunne gruppen forstå en oppgave som krever hele laget? På taket av trikken knyttet laget et kompass som pekte mot vannet til spor etter nattens regn. Med en hjemmelaget vindmåler og vannfast tau dokumenterte de 2 forsøk under koden Y20-595.

For å teste ideene bygde barna tre små modeller. Én tålte vind, én lot vann passere og én var lett å flytte. Vindmåleren Liv brukte en hjemmelaget vindmåler til å samle resultatene, og oppdaget at ærlighet også betyr å endre mening når bevisene peker en annen vei. I feltloggen Y20-595 sammenlignet vindmåleren Liv verktøyet en hjemmelaget vindmåler med øvelsen karttegning. Barna målte 37 meter på taket av trikken fordi spor etter nattens regn påvirket undersøkelsen. Til slutt forklarte de hvordan et kompass som pekte mot vannet endret hypotesen om en oppgave som krever hele laget.

Så oppsto et problem: to vitner husket hendelsen helt forskjellig. Den raske løsningen ville ha skadet området, derfor stoppet vindmåleren Liv arbeidet. Barna flyttet utstyret, ba en lokal ekspert om råd og laget en mindre plan som kunne reverseres hvis den ikke virket. Vendepunktet i Regnbuehavnen kom da to vitner husket hendelsen helt forskjellig. Vindmåleren Liv la bort en hjemmelaget vindmåler, vurderte en oppgave som krever hele laget på nytt og brukte vannfast tau til å beskytte området på taket av trikken. Slik ble ærlighet synlig i beslutningen, ikke bare i ordene.

Foran hele Regnbuehavnen forklarte barna både det de visste og det de var usikre på. De demonstrerte en hjemmelaget vindmåler, lot publikum prøve og oppdaget gjennom et barns spørsmål at mønsteret fulgte månens faser. Da falt den siste brikken i «Sammen klarer vi det» på plass. Under prøve Y20-595 samlet vindmåleren Liv tre deler av undersøkelsen: et kompass som pekte mot vannet, karttegning og en hjemmelaget vindmåler. Målingen på taket av trikken ga et klart svar: mønsteret fulgte månens faser. Resultatet holdt i 4 °C, med vind fra sørøst og spor etter nattens regn.

Regnbuehavnen feiret ikke med en pokal, men med en åpen verkstedkveld. Vindmåleren Liv viste både den mislykkede modellen og den som virket. Barna forsto at ærlighet kan måles i måten kunnskap deles, feil forklares og naturen forlates like hel som før. Regnbuehavnen avsluttet oppdraget om en oppgave som krever hele laget med en åpen demonstrasjon. Vindmåleren Liv tok fram vannfast tau og presenterte funnet: mønsteret fulgte månens faser. Barna etterprøvde 37 meter av ruten, og arkivet Y20-595 bevarte både feilen, løsningen og verdien ærlighet.