Regnbuehavnen: oppfinneren Bo og gåten om en regnbuebro som må tåle vær

I historien «Broen av regnbuer» kom det første tegnet som en overraskelse: en varm stein i den kalde snøen. Oppfinneren Bo hentet en solarcelledrevet lykt, mens resten av laget fordelte rollene som tegner, tidtaker, lytter og sikkerhetsvakt ved den stille tidevannsdammen. Regnbuehavnen ga oppfinneren Bo et konkret spørsmål: Hvordan kunne gruppen forstå en regnbuebro som må tåle vær? Ved den stille tidevannsdammen knyttet laget en varm stein i den kalde snøen til spor etter nattens regn. Med en solarcelledrevet lykt og vannfast tau dokumenterte de 2 forsøk under koden Y03-085.

For å teste ideene bygde barna tre små modeller. Én tålte vind, én lot vann passere og én var lett å flytte. Oppfinneren Bo brukte en solarcelledrevet lykt til å samle resultatene, og oppdaget at mot også betyr å endre mening når bevisene peker en annen vei. I feltloggen Y03-085 sammenlignet oppfinneren Bo verktøyet en solarcelledrevet lykt med øvelsen karttegning. Barna målte 49 meter ved den stille tidevannsdammen fordi spor etter nattens regn påvirket undersøkelsen. Til slutt forklarte de hvordan en varm stein i den kalde snøen endret hypotesen om en regnbuebro som må tåle vær.

Så oppsto et problem: isen begynte å sprekke langs kanten. Den raske løsningen ville ha skadet området, derfor stoppet oppfinneren Bo arbeidet. Barna flyttet utstyret, ba en lokal ekspert om råd og laget en mindre plan som kunne reverseres hvis den ikke virket. Vendepunktet i Regnbuehavnen kom da isen begynte å sprekke langs kanten. Oppfinneren Bo la bort en solarcelledrevet lykt, vurderte en regnbuebro som må tåle vær på nytt og brukte vannfast tau til å beskytte området ved den stille tidevannsdammen. Slik ble mot synlig i beslutningen, ikke bare i ordene.

Ved den siste prøven stilte laget seg på hver sin sikre post ved den stille tidevannsdammen. På signal brukte de en solarcelledrevet lykt, fulgte rytmen i en varm stein i den kalde snøen og lot naturen bestemme tempoet. Da bitene møttes, forsto de at boksen var ment å beskytte et frø. Under prøve Y03-085 samlet oppfinneren Bo tre deler av undersøkelsen: en varm stein i den kalde snøen, karttegning og en solarcelledrevet lykt. Målingen ved den stille tidevannsdammen ga et klart svar: boksen var ment å beskytte et frø. Resultatet holdt i 1 °C, med vind fra sørvest og spor etter nattens regn.

Etterpå ryddet laget alt utstyr og registrerte funnet som Y03-085. De laget en enkel veiledning slik at andre kunne gjenta testen uten å skade stedet. «Broen av regnbuer» ble husket fordi løsningen bygget på mot, ikke fordi noen prøvde å være helt alene om æren. Regnbuehavnen avsluttet oppdraget om en regnbuebro som må tåle vær med en åpen demonstrasjon. Oppfinneren Bo tok fram vannfast tau og presenterte funnet: boksen var ment å beskytte et frø. Barna etterprøvde 49 meter av ruten, og arkivet Y03-085 bevarte både feilen, løsningen og verdien mot.