Den lille oppfinnerligaen: stjernekikkeren Isak og gåten om lyset fra et gammelt fyr

Stjernekikkeren Isak hadde lovet å levere en eske med gjenbruksmaterialer til Den lille oppfinnerligaen, men ved den flytende skolehagen lå en skygge som beveget seg mot vinden. I stedet for å gjette skrev gruppen ned hva de så, hva de hørte og hva de ennå ikke visste. Det gjorde «Lyset i det gamle fyret» til en ekte undersøkelse fra første stund. Den lille oppfinnerligaen ga stjernekikkeren Isak et konkret spørsmål: Hvordan kunne gruppen forstå lyset fra et gammelt fyr? Ved den flytende skolehagen knyttet laget en skygge som beveget seg mot vinden til vind som løftet tørre blader. Med en eske med gjenbruksmaterialer og vannfast tau dokumenterte de 3 forsøk under koden Z12-356.

Den første målingen passet dårlig med kartet, så laget fulgte sporet langsomt. Med en eske med gjenbruksmaterialer sammenlignet de temperatur, retning og lyd ved den flytende skolehagen. To forslag ble forkastet, men den tredje forklarte både en skygge som beveget seg mot vinden og hvorfor små dyr hadde endret rute. I feltloggen Z12-356 sammenlignet stjernekikkeren Isak verktøyet en eske med gjenbruksmaterialer med øvelsen sporing av dyr. Barna målte 46 meter ved den flytende skolehagen fordi vind som løftet tørre blader påvirket undersøkelsen. Til slutt forklarte de hvordan en skygge som beveget seg mot vinden endret hypotesen om lyset fra et gammelt fyr.

Da en eske med gjenbruksmaterialer ga et uventet resultat, trodde laget først at instrumentet var ødelagt. Men stjernekikkeren Isak gjentok testen fra motsatt side. Da ble det klart at en viktig del passet ikke i modellen, og at feilen egentlig var den ledetråden de manglet. Vendepunktet i Den lille oppfinnerligaen kom da en viktig del passet ikke i modellen. Stjernekikkeren Isak la bort en eske med gjenbruksmaterialer, vurderte lyset fra et gammelt fyr på nytt og brukte vannfast tau til å beskytte området ved den flytende skolehagen. Slik ble ærlighet synlig i beslutningen, ikke bare i ordene.

Ved den siste prøven stilte laget seg på hver sin sikre post ved den flytende skolehagen. På signal brukte de en eske med gjenbruksmaterialer, fulgte rytmen i en skygge som beveget seg mot vinden og lot naturen bestemme tempoet. Da bitene møttes, forsto de at fargene viste hvordan vannet beveget seg. Under prøve Z12-356 samlet stjernekikkeren Isak tre deler av undersøkelsen: en skygge som beveget seg mot vinden, sporing av dyr og en eske med gjenbruksmaterialer. Målingen ved den flytende skolehagen ga et klart svar: fargene viste hvordan vannet beveget seg. Resultatet holdt i 0 °C, med vind fra sør og vind som løftet tørre blader.

Den lille oppfinnerligaen feiret ikke med en pokal, men med en åpen verkstedkveld. Stjernekikkeren Isak viste både den mislykkede modellen og den som virket. Barna forsto at ærlighet kan måles i måten kunnskap deles, feil forklares og naturen forlates like hel som før. Den lille oppfinnerligaen avsluttet oppdraget om lyset fra et gammelt fyr med en åpen demonstrasjon. Stjernekikkeren Isak tok fram vannfast tau og presenterte funnet: fargene viste hvordan vannet beveget seg. Barna etterprøvde 46 meter av ruten, og arkivet Z12-356 bevarte både feilen, løsningen og verdien ærlighet.