Regnbuehavnen: stjernekikkeren Isak og gåten om en ukjent venn som gjemmer seg i tåken

Stjernekikkeren Isak hadde lovet å levere en sammenleggbar taubro til Regnbuehavnen, men bak bibliotekets isvegg lå en rytme banket i treverket. I stedet for å gjette skrev gruppen ned hva de så, hva de hørte og hva de ennå ikke visste. Det gjorde «En venn i tåken» til en ekte undersøkelse fra første stund. Regnbuehavnen ga stjernekikkeren Isak et konkret spørsmål: Hvordan kunne gruppen forstå en ukjent venn som gjemmer seg i tåken? Bak bibliotekets isvegg knyttet laget en rytme banket i treverket til nordlysrefleksen i vannet. Med en sammenleggbar taubro og vannfast tau dokumenterte de 2 forsøk under koden Y07-205.

Den første målingen passet dårlig med kartet, så laget fulgte sporet langsomt. Med en sammenleggbar taubro sammenlignet de temperatur, retning og lyd bak bibliotekets isvegg. To forslag ble forkastet, men den tredje forklarte både en rytme banket i treverket og hvorfor små dyr hadde endret rute. I feltloggen Y07-205 sammenlignet stjernekikkeren Isak verktøyet en sammenleggbar taubro med øvelsen karttegning. Barna målte 10 meter bak bibliotekets isvegg fordi nordlysrefleksen i vannet påvirket undersøkelsen. Til slutt forklarte de hvordan en rytme banket i treverket endret hypotesen om en ukjent venn som gjemmer seg i tåken.

Da en sammenleggbar taubro ga et uventet resultat, trodde laget først at instrumentet var ødelagt. Men stjernekikkeren Isak gjentok testen fra motsatt side. Da ble det klart at vinden rev løs den første løsningen, og at feilen egentlig var den ledetråden de manglet. Vendepunktet i Regnbuehavnen kom da vinden rev løs den første løsningen. Stjernekikkeren Isak la bort en sammenleggbar taubro, vurderte en ukjent venn som gjemmer seg i tåken på nytt og brukte vannfast tau til å beskytte området bak bibliotekets isvegg. Slik ble nysgjerrighet synlig i beslutningen, ikke bare i ordene.

Tiden holdt på å renne ut. Stjernekikkeren Isak fordelte oppgavene etter hva hver venn hadde lært underveis, ikke etter hvem som ropte høyest. Sammen kontrollerte de en rytme banket i treverket én gang til, og løsningen viste at fargene viste hvordan vannet beveget seg. Under prøve Y07-205 samlet stjernekikkeren Isak tre deler av undersøkelsen: en rytme banket i treverket, karttegning og en sammenleggbar taubro. Målingen bak bibliotekets isvegg ga et klart svar: fargene viste hvordan vannet beveget seg. Resultatet holdt i -2 °C, med vind fra sørvest og nordlysrefleksen i vannet.

Før hjemturen skrev alle én setning om hva de hadde endret mening om. Notatene ble samlet under koden Y07-205, sammen med tegningen av en rytme banket i treverket. Dermed fikk neste gruppe et ærlig startpunkt i stedet for en pyntet heltehistorie. Regnbuehavnen avsluttet oppdraget om en ukjent venn som gjemmer seg i tåken med en åpen demonstrasjon. Stjernekikkeren Isak tok fram vannfast tau og presenterte funnet: fargene viste hvordan vannet beveget seg. Barna etterprøvde 10 meter av ruten, og arkivet Y07-205 bevarte både feilen, løsningen og verdien nysgjerrighet.