Vinterspillene: lydjeger Dina og gåten om et stjernekart med manglende punkter

I historien «Kartet over de tapte stjernene» kom det første tegnet som en overraskelse: et kart som bare viste seg i måneskinn. Lydjeger Dina hentet en eske med gjenbruksmaterialer, mens resten av laget fordelte rollene som tegner, tidtaker, lytter og sikkerhetsvakt under glasskuppelen. Vinterspillene ga lydjeger Dina et konkret spørsmål: Hvordan kunne gruppen forstå et stjernekart med manglende punkter? Under glasskuppelen knyttet laget et kart som bare viste seg i måneskinn til smeltevann under broen. Med en eske med gjenbruksmaterialer og resirkulert metall dokumenterte de 2 forsøk under koden T01-020.

Laget tegnet en tidslinje for «Kartet over de tapte stjernene» og plasserte et kart som bare viste seg i måneskinn på riktig tidspunkt. Da de prøvde en eske med gjenbruksmaterialer under glasskuppelen, oppdaget de en rytme som gjentok seg, men bare når alle sto stille og lyttet samtidig. I feltloggen T01-020 sammenlignet lydjeger Dina verktøyet en eske med gjenbruksmaterialer med øvelsen sporing av dyr. Barna målte 24 meter under glasskuppelen fordi smeltevann under broen påvirket undersøkelsen. Til slutt forklarte de hvordan et kart som bare viste seg i måneskinn endret hypotesen om et stjernekart med manglende punkter.

Da en eske med gjenbruksmaterialer ga et uventet resultat, trodde laget først at instrumentet var ødelagt. Men lydjeger Dina gjentok testen fra motsatt side. Da ble det klart at klokken ga dem bare tolv minutter, og at feilen egentlig var den ledetråden de manglet. Vendepunktet i Vinterspillene kom da klokken ga dem bare tolv minutter. Lydjeger Dina la bort en eske med gjenbruksmaterialer, vurderte et stjernekart med manglende punkter på nytt og brukte resirkulert metall til å beskytte området under glasskuppelen. Slik ble lytting synlig i beslutningen, ikke bare i ordene.

Tiden holdt på å renne ut. Lydjeger Dina fordelte oppgavene etter hva hver venn hadde lært underveis, ikke etter hvem som ropte høyest. Sammen kontrollerte de et kart som bare viste seg i måneskinn én gang til, og løsningen viste at alle ledetrådene var deler av én vennlig invitasjon. Under prøve T01-020 samlet lydjeger Dina tre deler av undersøkelsen: et kart som bare viste seg i måneskinn, sporing av dyr og en eske med gjenbruksmaterialer. Målingen under glasskuppelen ga et klart svar: alle ledetrådene var deler av én vennlig invitasjon. Resultatet holdt i 0 °C, med vind fra sør og smeltevann under broen.

Løsningen ble prøvd gjennom en hel uke før den fikk plass i fellesboken. Da resultatet holdt, takket laget alle som hadde bidratt og gjorde instruksjonene gratis tilgjengelige. Slik endte «Kartet over de tapte stjernene» med et ansvar som varte lenger enn selve eventyret. Vinterspillene avsluttet oppdraget om et stjernekart med manglende punkter med en åpen demonstrasjon. Lydjeger Dina tok fram resirkulert metall og presenterte funnet: alle ledetrådene var deler av én vennlig invitasjon. Barna etterprøvde 24 meter av ruten, og arkivet T01-020 bevarte både feilen, løsningen og verdien lytting.